Kirkegårdsvedtekter

Kirkegårdsvedtekter

 

LOKALE KIRKEGÅRDSVEDTEKTER

FOR

KRÅKSTAD KIRKEGÅRD

SIGGERUD KIRKEGÅRD

SKI KIRKEGÅRD

gitt i medhold av lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21.           

Godkjent av Borg bispedømmeråd 23. februar 2006.

 

 

§1        Kirkegårdstilhørighet

            Avdøde personer med bosted innen Ski kommune kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen.

Den som har meldt flytting til annen kommune før dødsfallet kan gravlegges mot avgift for oppgraving og betaling for feste av ny grav fra gravleggingen.

           

 

§2        Fredningstid og festetid

            Fredningstid for urnegraver er 20 år.

            Fredningstid for kistegraver er 20 år.

            Festetid etter gravferd er tilsvarende fredningstiden.

Festetid etter fredningstid kan være årlig eller 10 år.

Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av denne, og etter søknad til Ski kirkelige fellesråd en ekstra grav i tillegg når det er behov for det. Disse gravene utgjør da et gravsted.

            Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av.

 

§ 3       Forlengelse av festet  

Når festetid for gravsted går ut, vil fester bli varslet i god tid før dette. Varslet vil bl.a. være en ny festekontrakt. Dersom ikke festeavgiften som står der er betalt innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.

            Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging kan ikke festet fornyes uten etter spesielt samtykke fra Ski kirkelige fellesråd.

            Dersom det ikke er mulig å innhente festerens samtykke til bruk av grav, tar Ski kirkelige fellesråd avgjørelse om gravlegging.

            Fester plikter å melde adresseforandring.

 

§4        Grav og gravminne

            Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd en tid etter gravlegging. Montering av gravminnet kan bare skje etter avtale med kirkevergen. Gravminnet må være godkjent av kirkevergen før montering.

            På nytt festet gravsted plasseres gravminnet sentralt i bakkant av gravstedet. Gravminnet flyttes ikke ved neste gravferd eller urnenedsettelse, men blir stående.

            Dekorgjenstander, så som lykter og blomsterurner kan monteres på gravminnet når følgende krav oppfylles: Eier godkjenner ved underskrift at kirkegårdsforvaltningen ikke har noe økonomisk eller praktisk ansvar for skade som måtte oppstå ved driftsmessig håndtering av gravminnet, eller ved den daglige drift på gravlunden. Gjenstander som monters må kunne tas av og på uten bruk av redskaper.

Gjenstander skal monteres i front/ småfugler kan monteres oppå. Ingen del skal vises lenger ut enn til gravminnets side, eller høyere enn det små fugler rager opp.

 

 

§5        Plantefelt

            Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller med grener som går ut over plantefeltet.

            En busk kan settes tett inntil gravminnets ene eller begge side(r) av gravminnet. Disse busker og trær kan ikke være høyere enn gravminnet. De(n) må klippes slik at grener ikke stikker bakenfor gravminnet eller mer enn 30 cm på eget område.

            Løse dekorgjenstander, så som gamle kranser, lykter og blomsterurner skal fjernes i rimelig tid etter bruk.

            Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt, tilhugget natursteinskant som flukter med terrenget omkring. Det er også tillatt å dekke hele plantefeltet med en steinplate, gjerne delt i tre deler. Det er ikke anledning til å feste noe til denne platen som ikke raskt kan fjernes av kirkegårdens betjening. Dersom slik kantstein eller plate benyttes skal fester undertegne på at dette skjer uten ansvar for fellesrådet dersom noe ødelegges.

            Til gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården.

            Det er ikke anledning til å ramme inn plantefeltet med en hekk, rullesteiner eller småstein.

            Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet.

 

§6        Plantemateriale

            Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall bør i sin helhet være komposterbart.

 

§7        Stell av grav

            Enhver ansvarlig for frigrav eller festet grav har rett og plikt til å stelle den grav vedkommende har ansvar for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen.

            Kirkegårdsbetjeningen har anledning til å fjerne gamle kranser, løse blomsterurner og løse lykter samt vissent løv i plantefelt ved vår- og høstarbeid.

            Ski kirkelige fellesråd har tilbud om årlig planting og stell på grav mot forskuddsvis betaling.

 

§8        Bårerom

            Bårerom ved kirkegårdene i kommunen disponeres av Ski kirkelige fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang til bårerom uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er de ansatte uvedkommende.

 

§9        Næringsvirksomhet

            Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra Ski kirkelige fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver.

            Kirkegårdsbetjeningen kan bare utføre oppgaver for private og næringsdrivende etter oppdrag fra kirkevergen. Betjeningen kan ikke ta imot godtgjørelse selv for å utføre tjenester. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

            Det er ikke tillatt til å kjøre lastebil på kirkegårdene i Ski kommune. Kirkevergen kan dispensere der dette er nødvendig.

Ingen yrkesbiler kan kjøre ut på kirkegården uten at dette er godkjent av kirkevergen.

Kirkevergen kan bruke egnede tilpassede kjøreredskaper i det daglige arbeidet med graver og stell.

 

§ 10      Ferdsel på kirkegården

Bilkjøring på kirkegården er forbudt. Kirkevergen kan godkjenne transport av handikappede etter søknad. Ved begravelser kan forrettende prest gi tillatelse.

Sykling er ikke tillatt, en sykkel føres.

Kirkegården er et sted for stillhet og ettertanke, og det trenes/trimmes derfor ikke på plassen.

Hund eller annet eiet dyr holdes i bånd – og det brukes hundepose.

 

§11       Nedsettelse av urne

            Det er ikke anledning til å sette ned urne uten at dette er meldt til kirkevergen.

 

§12       Vedlikeholds- og gravstelltjenester

            Ski kirkelige fellesråd kan besørge planting og stell av grav mot forskuddsvis betaling.

            Det opprettes ikke nye gravlegater. Eksisterende gravlegat får tjeneste ut den tid det er midler til tjenestene. Skulle det være midler igjen når legattiden er ute, blir disse å anvende av Ski kirkelige fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården. Gravlegatene forvaltes felles, men kirkevergen fører eget regnskap for hvert legat. Regnskapet revideres årlig.

Det er av legatmidlene som ved gravstelltjeneste- og vedlikeholdstjeneste anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

 

 

 

§13       Urnegraver på Ski og Siggerud gamle kirkegårder

Gravfeltene 96-01 og 96-02 ved Ski kirkegård samt Siggerud gamle kirkegård gjelder urnegraver. Det er opprettet avtale om dispensasjon til å bruke kiste med noen festere som ønsker kistegrav. Dette gjelder festere som har sine nærmeste gravlagt her.

 

§14       Graver i umiddelbar nærhet av store trær

            Ved graving nær store trær eller trær med store tykke røtter vil det i noen tilfeller være umulig å grave grav til kiste. I enkelte tilfeller vil det heller ikke være mulig å åpne grav for urne på grunn av tykke og sterke røtter. Kirkevergen har fullmakt til å ikke godta graving i slike tilfeller eller fortsette påbegynt gravearbeide dersom det er store og sterke røtter.

 

            Kirkevergen utarbeider lister over hvilke festede graver der fester ikke må regne med å få satt ned kiste, eventuelt urne. Fester vil her bli tilbudt annen grav ved behov og vil få 20 års festeavgift gratis for det antall graver som ikke kan brukes.

 

§ 15      Utensogns

Ved gravferd der avdøde hadde bopel i annen kommune enn Ski må det betales festeavgift fra første grav og for graving av grav.

 

§ 16      Vernede områder på kirkegårdene

  1. Graver og områder som er vedtatt bevart er oppført på liste hos kirkevergen. De er avmerket på kirkegårdsplanen og gravplanene.
  2. Hver enkelt gravfester som blir berørt av vedtaket blir underrettet og bedt om å undertegne en avtale om sine særskilte rettigheter og plikter når vedkommende grav vernes. Ny avtale må gjøres med hver ny fester. Det kan ikke kreves at en gravfester skal inngå slik avtale om vern.
  3. På vernede graver kan ikke gravminner og annet utstyr på gravene flyttes eller fjernes når de har stått på graven i 50 år eller mer. Navnetilføyelser kan skje på gravminnet. Dersom det ikke er mulig eller ønskelig å føye til flere navn og data på gravminnet, kan det monteres en liggende navneplate av samme materiale og med samme overflatebehandling som gravminnet har. Størrelse og plassering skal godkjennes av Ski kirkelige fellesråd.
  4. Når det tilvises graver på de vernede delene av kirkegårdene, forutsettes det at festerne er villige til å velge gravutstyr som harmonerer med feltets egenart. Kirkelig fellesråd kan også plassere brukte gravminner der innskriften er fjernet på vernede gravfelt. Her kan ny gravansvarlig få grav mot å bruke gammelt gravminne.
  5. Ski kirkelige fellesråd anmoder om å få overta gravutstyr på vernede områder som faller tilbake til kirkegården etter siste festeperiode. Disse gravene blir ikke brukt til ny gravlegging og blir heller ikke beplantet.
  6. Ski kirkelige fellesråd kan etablere museumsområder på kirkegårdene og der kan det monteres gravminner som har verneverdi, men som ikke har beholdt sin opprinnelige plass.
    Gravminnene skal monteres slik at de ikke kan forveksles med et ordinært gravfelt og det skal finnes en informativ tekst på stedet som forteller at gravminnene ikke står på sin opprinnelige plass.

 

 

§ 17      Virkning

Vedtektene gjøres gjeldende for alle nye festere, og ved eldre gravsted ved fornyelse av festet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Del denne artikkel på e-post